Norsk særemne prosjekt

Vi kan alle se han for oss; en litt molefonken gutt ikledd mørke klær, mens han ser ut i tomme luften og sier de velkjente ordene; ”Å være eller ikke være? Det er spørsmålet…”. Gjennom tragedien ”Hamlet” utforsker Shakespeare menneskets kompleksitet, svakhet og primitive følelser som misunnelse, begjør og brutal vilje. På fatet får vi også servert tvil, vanskelige valg, tronran, forbudt lidenskap, påtatt galskap, virkelig galskap, forgiftede sverd og drap. Diskusjonen om både handlingen, konfliktene og persongalleriet slutter aldri og har i over 400 år blitt analysert av både filosofer, psykoanalytikere, feminister også videre. Hamlet er et komplisert stykke og rikt på momenter å ta tak i. Men så vil det jo være begrenset hva jeg kan ta med, så på grunn av egeninteresser, men også fordi jeg mener det er en så stor del av Hamlet, så har jeg valgt å se på hvordan menneskets kompleksitet og dets indre konflikter kommer frem i tragedien, og se på hvilken måte dette kan reflektere tankene og ideene fra renessansen- da basert på egne tanker og sekundærlitteratur.

SAMSUNG CSC

Jeg er først og fremst nødt til å se på karakteren Hamlet før jeg kan gå videre på noe som helst annet. Det er nemlig hans personlighet og kanskje da hans svakheter som gjør at stykket utvikler seg som det gjør. Hvordan takler Hamlet at onkelen har drept faren hans, giftet seg med moren hans og tatt hans plass som konge? Han er i dyp sorg og naturligvis så kjenner på et stort svik. Kan han handle uten å selv bli grusom? Hele situasjonen tvinger han til å veie for og imot, og å stille de store spørsmålene om livet og døden.

I følge boken Notes on Hamlet skrevet av den engelske professoren Loreto Todd, er Shakespeares karakterer ofte subtilt fargelagt. Akkurat som levende mennesker er de sjelden helt gode eller helt onde, og de kan vise ulike sider av deres menneskelige natur avhengig av hvem der med og hvilke omstendigheter de befinner seg i. Det er ingen unntak med Hamlet. Han regnes som en av de aller mest komplekse og virkelighetsnære karakterene i litteratur-historien. Karakteren er full av kontraster, men også konsistent. Han kan være barmhjertig, men grusom. Kjærlig, men hevngjerrig. Han er en reflektert introvert, men også en mann som er i stand til å handle på impulser, være ganske rett frem og ærlig. Han er vekslende, men ikke minst så er han en tenker. I boken Å leve med Shakespeare skrevet av forfatter Inger Merete Hobbelstad, beskriver skuespilleren Mel Gibson Hamlet slik; «Du kan høre hjulene gå rundt, hvordan han hele tiden jager etter sin egen hale. Han er så smart, og alltid i bevegelse, enten han tenker for mye eller handler for impulsivt.» 

”Ikke vet jeg hvorfor jeg går omkring og sier; ”Det må gjøres!” Når jeg har vilje, midler, kraft og grunn til Å gjøre det!”

Kanskje enkelte vil hevde det at det skjer for lite i ”Hamlet” – at det blir for mye venterom før faktisk Hamlet trår til. Likevel, det skjer mye, men da på et mer indre plan. For Hamlet er dette en mental reise. Vi går fra det opprørte og opposisjonelle til det irrasjonelle, til det ironiske, det depressive, det eksistensielle og til slutt et slags ingenting, der Hamlet bare gir slipp på alt ansvar og hengir seg til det som måtte komme. Uansett; ingen skjønner helt hva som er grunnen til at Hamlet sier han skal drepe onkelen, og så lar være å gjøre det. Hamlet skjønner det ikke en gang selv, og det er dette som sender ham ut på disse mentale ekspedisjonene. Som Hobbelstad skriver; Det er det at Hamlet er så forvirrende og selvmotsigende, som gjør ham så psykologisk troverdig. Som alle mennesker er han for dyp og mangfoldig, både for sin egen forstand, og for andres. Ingen av oss har full oversikt over hva vi tenker og føler, og hvorfor vi handler som vi gjør. Det har ikke Hamlet heller.

På grunn av Hamlets manglende til evne til å handle, virvles han bare inn i et slags spill som ikke fører noe steder. Hamlet erkjenner svakhetene sine, og unnskylder ofte for dem, men det hele ender med sterk selvbebreidelse. Etterhvert blir han bare mer og mer besatt av å prøve å forstå seg selv. Men som det står skrevet i Å leve med Shakespeare: ”Han er den første uovertrufne skildringen av moderne selvbevissthet. Ingen forstår Hamlet, fordi ingen forstår seg selv. Alle er for mangfoldige for sin egen forstand.”.

Så hvorfor handler ikke Hamlet? Årsakene er gåtefulle og sammensatte. Men først og fremst kan man nok finne forklaringen i Hamlets personlighet – en personlighet som finner det helt motbydelige å benytte den type midler som faller så naturlig for hans motstandere. Hamlet ser på seg selv som den edle og gode i konflikten. I følge juristen Caspar Goethe som levde på 1700-tallet var Hamlet rett og slett et moralsk menneske, som ikke fikk seg til å gå inn i det skitne intrigespillet på drapsmannens premisser og med hans metoder. Dessuten representerer spøkelset av den drepte kongen en gammel tid, en æreskultur og en hevnkultur, der den yngre generasjonen var forpliktet til å adlyde de bud som slekten la på dem. Men Hamlet er ikke slik, han vil tenke selv, han vil bli overbevist og ikke kommandert. En klassisk ide fra renessansen. Kanskje noe i han skulle ønske at han var annerledes sånn at han kunne få det hele overstått, men han er rett og slett ikke skrudd sammen på den måten. En tredje grunn kan være at Hamlet ikke klarer å leve med ambivalens. Vi kan umulig kjenne til alle premissene før vi tar et valg. Våre avgjørelser tar vi på grunnlag av informasjon som er begrenset. Men Hamlet aksepterer ikke dette. Han er livredd for å gjøre noe han ikke kan stå inne for, og dermed forfølger han hver eneste tanketråd som dukker opp. Sånn forsvinner han mer og mer inn i sitt eget hode.

SAMSUNG CSC

For et mesterverk mennesket er! Så opphøyet i sin fornuft! Så ubegrenset i sine evner! Så uttrykksfullt og beundringsverdig i skikkelse og bevegelse! Så lik en engel i handling! Så lik en gud i tankekraft! Verdens pryd! All skapnings forbilde! Og allikevel: Hva er denne kvintessens av støv for meg? Jeg finner ikke glede ved noen mann – og heller ikke ved noen kvinne.” 

Shakespeare blir gjerne kalt for ”han som oppfant humanismen.” Stykkene hans gir et godt inntrykk av det diktere i denne perioden, altså renessansen, var opptatt av; Menneskesinnets kompleksitet og kampen mot indre krefter. I følge Loreto Todd skulle drama i renessansen ha en såkalt kartarsisk effekt på tilskuerne. Gjennom dramaet skulle man få utløp for følelser som grådighet, hat, begjør og medlidenhet. Shakespeare skrev dessuten på en sånn måte at publikum kunne identifisere seg selv med karakteren – den såkalte ”Everyman” som ga en universell appell. Hvem du enn er, kan du identifisere deg med en side av den rollen. Det er nemlig akkurat som om Shakespeare puttet hele den menneskelige tilstanden inn i en personen. Tragedien Hamlet skildrer livets kompleksitet, og belyser kjærlighet og svik, sorg og død og etiske dilemma som alle kan kjenne seg igjen i. Alle kan se seg selv i Hamlet.

Hamlet gir deg en magisk, kulturell opplevelse, samtidig et dypt og allsidig studie av selve mennesket og dets natur. Den setter fokuset på det uforklarlige og gåtefulle med det å være mennesket. Når Hamlet har sine monologer gjenspeiler disse dialogen han og alle andre til enhver tid har med seg selv, der man veier frem og tilbake og prøver å finne ut hvem man er og hva man skal gjøre. Som den svenske regissøren Stefan Larsson en gang sa: På mange måter formulerer Hamlet hva det vil si å skape sin identitet som menneske.

Siden de flercellede dyrene oppsto for ca. 550 millioner år siden, har livets spilleregler brått blitt snudd flere ganger. Siden den tid har det vært fem store masseutryddelser på planeten jorden, inkludert den store utryddelsen av alle land-dinosaurene for ca. 66 millioner år siden. Store inngrep i naturen, enorme mengder karbonutslipp, introduserte arter og gifter og avfall som forurenser økosystemer, er alle faktorer som i dag er med på å ødelegge jordkloden vår og en stor del av livet på den. I følge blant annet forfatter Elizabeth Kolbert har jordens sjette masseutryddelse allerede startet.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Global oppvarming er kanskje en av de største, om ikke den aller største utfordringen vi mennesker vil måtte stå overfor. Fremtiden er så usikker, og det er kanskje det verste med denne saken. Vi vet ikke hva som vil skje, før det faktisk skjer rett foran øynene på oss. Optimistiske forskere. Pessimistiske forskere. Vil vi mennesker klare å stoppe denne utviklingen før konsekvensene blir fatale? Selv bærer jeg på et lite, lysende håp om at vi er på vei til å bli enda mer handlekraftige og bevisste på våre valg som forbrukere, men også på godt posisjonerte politikeres og store, mektige selskapers valg.

Jeg kan ikke alt om klimakrisen. Men så er det jo heller ikke nødvendig å kunne alle detaljene for å faktisk kunne bidra til endring. Selv ønsker jeg å lære mest mulig og gjøre mitt for å bidra til en utvikling mot en mer positiv retning for mennesker og alt annet liv på jorda. Uansett, i går morges, før det var begynt å bli skikkelig liv i huset, satte jeg meg ned i sofaen for å se dokumentaren «DiCaprio – før syndfloden» (nrk) som omhandler nettopp global oppvarming. Leonardo DiCaprio har lenge vært en aktiv miljøaktivist, og med denne dokumentaren klarte han å demonstrere noen av de faktiske symptomene på den krisen vi står i. Selvfølgelig; jo mer innsikt du får i denne saken, desto mer motivert blir du til å handle og hjelpe til.

I tankene var det ikke meningen at dette innlegget skulle bli så langt som det nå ble. Det skulle egentlig bare være en liten anbefaling av denne dokumentaren. Uavhengig om du nå kan lite eller mye om dette temaet, er den både informativ og interessant. Dokumentaren tar for seg de mest sentrale spørsmålene og aspektene ved klimakrisen hvor Leonardo DiCaprio får reise verden rundt og snakke med både forskere og politikere om akkurat dette. Klimakrisen er jo faktisk en verdensomspennende utfordring vi mennesker er nødt til å forholde oss til. Dokumentaren finner du på NRK sine nettsider:) Enjoy!

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Av og til lurer jeg på hvordan dagens musikkbilde ville sett ut som dersom ikke David Bowie hadde blitt kjent og fått satt sitt særpreg på musikkhistorien. Kontrafaktisk tenking får oss til å forstå hvor viktige enkelte ting eller personer har vært og er for nåtiden!

IMG_5287

Min kjærlighet for Bowie er stor. Ikke det at jeg har hørt alle sangene hans (han har jo så mange album!!). Men for meg var David et nytenkende og tidløst geni, som jeg ser veldig opp til! Haha, jeg har flere ganger storkost meg med de hysterisk morsomme, inspirerende og filosofiske intervjuene hans på Youtube. Så om du føler for litt input av kloke ord, er det absolutt å anbefale å sjekke ut klippene som ligger der.

IMG_5282

Uansett, det han lagde traff noen midt i hjertet, mens de resterende andre kanskje bare ristet på hodet og himlet med øynene før de tok på noe annet i stedet. Dette var så typisk for den musikken han lagde. Bowie var selvsagt klar over dette selv, men han fortsatte å kjøre sin egen stil og produsere musikk for å skape en opplevelse, stemning eller historie for de som faktisk likte det han lagde.

David Bowie var ikke en artist, maler, skuespiller eller musiker. Han var en kunstner – noe han var helt frem til han døde i 2016. Tittelen på det siste albumet hans «Black Star», og tekstene i de tilhørende sangene, sier jo veldig mye. Ja, det er sjelden man finner slike mennesker som han, og jeg skulle så inderlig ha møtt ham og spurt ham om alt mellom himmel og jord.

IMG_5286


Tusen takk Bowie. Du er et stort forbilde for tusenvis av mennesker, inkludert lille meg. Du har virkelig fått understreket betydningen av menneskets nysgjerrighet og behov for å utforske nye ting. Det å se på verden og livet som en arena fylt av uoppdagede muligheter og ideer, akkurat slik du gjorde, er noe vi alle kan bli bedre på. Det finnes så mye vakkert utenfor den vanlige tenkeboksen!

Jeg har alltid likt å skrive – uavhengig om det har vært å skrive fortellinger hos mormor og bestefar som liten, to-do lister på mobilen, fagartikler på skolen eller låter hjemme. Det føles godt å få ting ned skriftlig, få orden på tankene og samtidig lære. Tannhjulene begynner å snurre for fullt og jeg får nye tanker og ideer.

Jeg har skrevet låter helt siden jeg fikk min første gitar og lærte meg akkordene G, D og C. Men det er ikke før de siste årene jeg for skikkelig begynte å skrive låter. Nå går mesteparten av helgene mine til musikk og låtskriving, og jeg holder alltid på med en ny sang – enten om jeg bare er i idéfasen eller om jeg er i selve skriveprosessen.

Uansett, for noen uker tilbake siden fikk pappa for seg at jeg kanskje burde skaffe meg en egen hjemmeside for meg som låtskriver og artist. Hjemmesiden kunne fungere som en arena hvor jeg kunne legge ut litt blogginnlegg, lufte tankene mine og dele ulike musikkprosjekter med dere. For å være ærlig, er jeg litt spent, men jeg skal gi det en sjanse.

Skjermbilde 2017-03-19 kl. 16.07.52

Fotograf: Godeste Kristianne Solheim <33